Skolevegring - barna er våre største læremestere!
Av Rikke Uberg Thorkildsen og Monica Laskerud
Viser til kronikken “Er skolefravær et holdningsproblem?” på Aftenposten.no 28.10.25 skrevet av Maiken Marie Jordal og Ole Jacob Madsen.
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/ny5465/er-skolefravaer-et-holdningsproblem
“Skolevegring eller skolefravær er blitt et samfunnsproblem” skriver kronikkforfatterne. Det er lett å peke på at samfunnet er en instans utenfor oss selv, at det ikke har noe med oss å gjøre. Men samfunnet er skapt av oss - det er oss. Alle sier at noen må ta ansvar, og alle sier at det er noen andre enn meg selv som må gjøre det.
Skolen mener foreldrene er problemet, kronikkforfatterne mener kunnskapsministeren er problemet, politikerne mener penger er problemet, foreldrene mener skolen er problemet og hjelpeinstansene mener barna er problemet. Vi mener at foreldrene ikke er problemet, men de har problemet og må ta ansvar for sine barns liv. Det å peke på at det er noen andre som har skylden er et automatisk mønster i oss mennesker, og vi gjør det hele tiden, men det skaper ikke varig endring.
Vi er enige i at skolen i stor grad er krevende og ikke særlig tilpasset barn, at endring i samfunnet ville være godt for menneskene. Men mens vi venter på at skolen og samfunnet skal forandre seg så sender vi barna dit hver dag. Hvordan kan vi forholde oss til den skolen vi har slik at barna våre får det bra akkurat NÅ?
Hvordan kan vi utvikle oss mennesker til å skape et samfunn som er godt for oss? Det som vil skape endring er at vi våger å bryte konvensjoner og finne kraft i oss til å stå opp for barna våre. Dette begynner med at det enkelte menneske får hjelp til å tørre å gjøre noe nytt.
Aldri før har vi hatt så mye fokus på barn; robuste barn, barns utvikling, validering av barns følelser og foreldrestil. Aldri før har vi voksne vært så urolige og fokusert på kosthold, karriere, lekser og fritidsaktiviteter - og det å være gode foreldre - fokusert på å få til alt i livet, helst på samme tid. Det virker som vårt moderne liv har blitt slik. Ingen har tid. Alle er slitne.
Aldri før har vi hatt så mange barn som ikke vil gå på skolen. Barna har tatt rollen som samfunnets og familiens problem. Hvordan kan vi sette barna fri og ta ansvaret tilbake der det hører hjemme; hos de voksne? Det vil være en stor gave og lettelse for barna våre.
Skolevegring er et symptom på noe som er vanskelig. Det er lett å tro at det er barnet som har det vanskelig, men barnet er koblet på sine foreldre på måter vi ikke har oversikt over. Når foreldrene ikke håndterer sitt eget stress og press vil det ha konsekvenser for barna. Derfor har disse barna noe å lære oss, de kan lære oss noe viktig om våre egne vonde følelser. Vi må bare våge å se nærmere etter fordi de kan hjelpe oss til å utvikle oss som foreldre og mennesker - og begge deler vil komme barna og samfunnet til gode.
Og hvem vet? Kanskje noen barn til og med kan leve gode liv uten å gå på skolen? Barnet ditt er din største læremester. Det finnes folk der ute som kan vise deg hvordan. Du må bare finne dem