UROlærer

Oslo og nett
Pris: 1500,-
Ventetid: ca. 1 uke

Jeg startet som student ved Uroskolen i 2022. Nå, i 2026, går jeg over fra å være student til å bli lærer. Jeg er på ingen måte utlært, men har lært nok til å kunne videreformidle hvordan man kan bruke urokunsten på livets vei. Kanskje vi sammen kan gå et stykke, der vi ser på hvordan denne ferdigheten kan brukes i ulike livssituasjoner?

Selv, fikk jeg virkelig erfare det, når jeg for 1 år siden mistet min sønn i selvmord. Jeg var/er i stand til å ta imot og være med all den smerten den medførte, på en måte jeg ikke tror ville vært mulig om det hadde skjedd tidligere i livet. Mer om dette, kan du høre om i 2 podcastepisoder jeg har spilt inn med Rikke. De ligger på abonnementstjenesten vår.

Det er vanskelig å sette ord på hvordan ting har endret seg etter å ha gått på Uroskolen, men det har helt klart utvidet opplevelsen av livet. Jeg ser tydeligere hvordan så mye som har vært skjult fra min oppmerksomhet/bevissthet, der jeg gjennom livet har gått i kjente, tillærte og menneskelige mønstre og strategier. De har sørget for å holde unna smertefulle følelser, eller uro som vi kaller det på Uroskolen. Mange av disse strategiene har dog i seg selv vært smertefulle, og jeg har vært sterkt imot dem. En hovedstrategi jeg har hatt gjennom livet, har vært å ligge på sofaen, se på tv og spise godteri. En konsekvens av dette har vært overvekt, og jeg har vært skikkelig imot å ha den strategien. Jeg har gjort mye for å få kontroll over det, og gått mye ned i vekt flere ganger. For så å gå opp igjen det hele og litt til. Jeg har kjent mye selvforakt over å ikke klare å ha mer selvkontroll. Jeg fikk etterhvert innvilget slankeoperasjon, og ble tynn. Det var ikke lenger plass til like mye i magen. Men strategien, den ble ikke borte. Nå, etter å ha gått på Uroskolen noen år, er jeg dog mindre imot den. Jeg vet det er en del av meg jeg må inkludere. Det har dog skjedd en betydelig endring i hvor ofte og hvor lenge denne strategien inntreffer i mitt liv. Det å lære å romme uro/føle mine smertefulle følelser, har gjort behovet for å ligge på sofaen foran tv, med godteri, mindre.

Jeg har vokst opp på Nesodden, ved Oslofjorden. Etter å ha reist litt rundt som ung, etablerte jeg meg med egen familie der og. Jeg tok høyere utdanning, og fikk en god stilling. Etter noen år, flyttet vi til et lite småbruk på Rena. Vi hadde ingen drift på småbruket, og jeg fortsatte min yrkeskarriere. Spesialiserte meg, og fikk enda bedre jobb. Til tross for at alt ytre sett så bra ut, med flott mann, 3 herlige barn, småbruk, høy stilling, så hadde jeg jevnlige depresjoner. Jeg forstod det ikke. Det måtte jo være noe feil med meg, som ikke hadde det bedre. Den første psykologen jeg gikk til, pekte på barndommen. Den andre jeg gikk til pekte i tillegg på mannen min. Det var noe godt i at det ble pekt på noen der ute, og at det ikke bare var noe feil med meg. Samtidig hjalp det lite. Til tross for at jeg flyttet langt unna opphavet, skilte meg fra mannen min, prøvde diverse antidepressiva og snakket masse om alt som var vanskelig hos psykolog og psykiater. Jeg fortsatte å få jevnlige depresjoner.

Så kom en periode i livet, der livet bød på erfaringer som rystet meg og som fikk meg til å kjempe for livet til folk jeg var glad i. Mine egne ting kom i bakgrunnen, og jeg kjempet og kjempet. Det var da utmattelse, hjernetåke og andre ME symptomer gradvis satte meg ut av spill. Til slutt så kraftig at jeg ikke lenger klart å jobbe. Det var på et rehabiliteringsopphold for ME pasienter, at jeg av en medpasient fikk høre om podcastserien «Guro og Guru». Det ble et vendepunkt i mitt liv. Her var det noen som snakket sant om livet. Noen som hadde skjønt ting jeg gjenkjente som sanne om livet, selvom det for meg fortsatt var veldig uklart. Jeg skrev til dem, og ba dem si litt om hvordan man kunne se på ME fra et uroperspektiv (se lenke under). Jeg tok kontakt med urolærer, og har siden vært en aktiv student. Det kjentes som at jeg nå endelig hadde funnet «veien», og da var det bare å gå. Og veien, den fortsetter. Uroens vei, har vi begynt å kalle den på Uroskolen. For den handler om å virkelig gå i møte med uroen i livet. Å oppdage at den er porten til et rikere liv. Et liv, der man erfarer mer frihet, raushet, intelligens, kreativitet, og alle andre ressurser vi mennesker har i oss.

Vil du, som jeg, gå uroens vei? Da kan jeg gjerne slå følge et stykke. Det vil være en glede!