Feltstudie på Galdhøpiggen

Navn: Monica Laskerud
Virksomhet: UROskolen
Yrke: UROlærer
Dato for faglig arbeid: 9.–11. juli 2025
Sted: Galdhøpiggen, Jotunheimen
Tema: Uro og vonde følelser i møte med utmattelse, anstrengelse og uforutsigbarhet

Hensikt:
Hensikten med denne turen var å utforske slitenhet og utmattelse. Å booke en tur til Norges høyeste fjell for å utforske frykt for å bli sliten samt å praktisere Ettsekundsmetoden og se effekten av den. Hensikten var ikke å bestige et fjell men å bli kjent med de vonde følelsene jeg alltid har med meg; i møte med barna mine, partner, foreldre og venner.

Før turen: 
Utforskingen startet allerede dagen før. Da jeg kom kjørende opp på Sognefjellet kunne jeg observere tankene som kom i det jeg så isbreene og fjellene i Jotunheimen. 

Tanker som at «dette ikke vil gå», «jeg er for utrent til dette», «hva skal venninnen min tro hvis jeg gråter nå» og lignende hamret på. Jeg kunne kjenne at det ble tungt i brystet, det dunket i kroppen og at jeg hadde vondt i mellomgulvet øverst i magen. Deretter kunne jeg se at utmattelsen og slitenheten bredte seg og at jeg ble veldig trøtt og ville sove. Det eneste jeg ville var å finne et sted å legge meg ned. Alt dette er velkjent og jeg kan se at jeg har hatt det sånn store deler av livet. Jeg kunne også observere at selv om jeg med vitende og vilje hadde lagt ut på denne turen, så ville jeg ikke ha det slik. Inne på et toalett på Sogneporten utøvde jeg Ettsekundsmetoden, en metode vi bruker for å føle vonde følelser. Jeg kunne se at uroen roet seg, men økte da tanker om at jeg ikke kunne orke å kjøre bil kom, og jeg kjente skam over å skulle fortelle dette til min venninne.

Første tur: 
Den første turen hadde min venninne booket. Denne turen var merket “krevende” og tok ca. 8 timer. Denne ble jeg for redd til å gjennomføre, også veldig nyttig læring. Jeg kunne oppdage at det å sette grenser for meg selv er en ressurs jeg fikk tak i etter å ha rommet uro.

Dermed booket jeg en ny og litt enklere tur. 

Andre tur: 
Den andre turen var en guidet bredtur på ca. 3 timer. På vei over bre og opp fjellet Galdhøpiggen ble jeg stadig redd og kunne øve på å romme uro. Under den siste etappen ble uroen i brystet stadig sterkere, jeg kunne kjenne at jeg fikk vanskeligheter med å puste og jeg ble veldig redd. Da måtte jeg legge meg ned i snøen og gjenta Ettsekundsmetoden igjen. Å se hvordan dette virker på et angstanfall er nyttig læring. Etter å ha benyttet denne metoden en liten stund ble jeg roligere og kunne fortsette turen opp til toppen.

Hvordan dette inngår i mitt virke:
Denne utforskningen bruker jeg i mitt møte med mine studenter. Det er helt nødvendig for mitt uroarbeid at jeg setter meg inn i hvordan det er å føle ubehagelige følelser, uro og stress slik at jeg kan støtte andre mine studenter i møte med dette. Alt dette inngår i læren om uroens vei. 

Konklusjon: 
Studien viser hvordan tanker rundt noe som er skremmende samt unngåelse av av vonde følelser uro resulterer i utmattelse og trøtthet. At kollaps er en strategi jeg har for å slippe å kjenne på uro. Det viser også at når jeg kan kjenne og føle følelser gjør at dette mønstret slipper taket. 

Etterarbeidet av denne studen resulterte i en podcast som deles på UROskolens kanal: