Av Halvard Lægreid, elev hos Helge og medlem av mannsgruppe ved UROskolen.

Hei gutta. Eg var hos Helge ein tur i går. Eg kom inn i lokala Oscars gate med det som eg tenkte var relativt store problem.

Av Rikke Uberg Thorkildsen, lærer på UROskolen.

Som alltid når jeg skal skrive vet jeg ikke riktig hvor jeg skal begynne. Jeg fikk et mentalt bilde nå av en papirbunke som blir kastet opp i lufta, og på papirene står alt det jeg har lært og skal skrive ned i denne teksten.

Av Christine, elev på UROskolen.

Jeg har lært noe viktig. Jeg vil si at det er den største lærdommen i livet så langt. Og det har forandrer livet mitt T-O-T-A-L-T. 

Av Christine, elev på UROskolen.

Jeg har alltid elsket å utforske fenomenet mennesket. 

Med utgangspunkt i et ønske om å forstå mer av meg selv og meg selv som en liten maur i maurtua. Vi er jo alle så unike, og likevel så like. Jeg vil forstå hvem jeg er og hvordan jeg henger sammen med alt rundt meg.

Av Ellen, elev på UROskolen.

Jeg opplevde en vond skilsmisse mellom foreldrene mine da jeg var 12-13 år. Det føltes som om verdenen min ristet og raste sammen, brått og uventet. Jeg kjenner ennå slaget i magen, og tanken som kom; nå blir ingenting som før.

Av Kristin, elev på UROskolen.

Styggen på ryggen. Kommer settende til unnsetning.
«Du kan ikke være så banal, så enkel, så uoriginal. Og så synlig.

Av Kristin, elev på UROskolen.

For meg er det uutholdelig å gjøre feil. Det å gjøre en feil, flipper på et millisekund over i at jeg er feil. Skammen følger hakk i hæl.

Av Kristin, elev på UROskolen.

Der var du ja. Midt i kontrollen i kjøkkenskapet har du gjemt deg, eller rettere sagt, jeg gjemt deg. Og “glemt deg”. For du er Kaos.

Mathilde, elev på UROskolen.

Jeg leser blogginnlegg på uroskolen og prøver å gi plass til anspentheten i magen. Det er sånn jeg kjenner uroen, ikke egentlig som smerte eller noe vondt, bare anspent. Enda noe man kan tro på at er feil.

Av Christine, elev på UROskolen.

Det er mandag. Igjen. Jeg har hatt det kjipt inni meg en stund nå.

Alt føles liksom litt feil. Så mye jeg ikke har svaret på. Så mye jeg føler jeg ikke får til. Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg har ikke planen klar liksom.

Av Kristiane J. Roaldset, student på UROskolen.

– Kan du skrive et innlegg til nettsiden vår? Spurte Rikke.  – Hjelp, tenkte jeg. Nå skal jeg altså skrive et innlegg til Uro-bloggen.

Av Rikke Uberg Thorkildsen, lærer på UROskolen.

Det er en sånn tilbakevennende fornemmelse, en uro rundt at jeg må komme meg videre. Har ikke tid til å være her. Må få på barna klær. Må få de i barnehagen.

Av Christine, elev på UROskolen.

Jeg kan bare huske meg selv som hard gjennom livet. Beinhard. En do’er. Praktisk, få det unna. Det handler bare om å overleve. Hold hodet over vannet og skyv alt annet unna.

Av Helge Wehus.

Smertefullt spenner vingene seg ut,
fjær etter fjær.
Løfter meg opp til en ny høyde,
der jeg ser.

Av UROlærer Rikke Uberg Thorkildsen

Jeg har alltid sett på meg selv og på kroppen min som.. Feil. Ikke bra nok. For stor. For bred. Ikke pen nok.

Av Rikke Uberg Thorkildsen, lærer på UROskolen.
Jaggu var virkeligheten min perfekt for meg. Igjen!Vi snakker jo mye om akkurat det på UROskolen, at virkeligheten er helt perfekt for deg.

Av Benedicte Hagen Mjøs, lærer på UROskolen.

Jeg går inn i møterommet på jobben. Min kollega sitter og venter på meg. Jeg kjenner det med en gang jeg entrer rommet. Hvordan jeg blir mindre og mindre på vei bort til stolen.

Skrevet av Siv Eklo.

Kjenner på klumpen i magen.
Det ulmer, det brenner, jeg kjenner etter og venter på klagen.

De usagte ordene som definerer å ikke være bra nok.
Ordene som setter deg utenfor, når alt du vil er å være en del av en sammenvevd  flokk.

Av Vibeke, elev på UROskolen.

Jeg skulle møte datteren min og feire Pride for første gang på 3 år. I år gledet jeg meg til en nydelig dag, ikke bare med likesinnede, men alle slags glade og blide folk.

Av Camilla Skintvedt Jensen, elev på UROskolen.

Jeg har alltid tenkt at nærhet kommer mest gjennom å snakke sammen og å være sammen med andre mennesker.