Av Siv Eklo, elev på UROskolen

Jeg har en klar tanke om hvilken type mamma som er braJeg har en klar tanke om hvilken type hjem vi skal ha

Av UROlærer og partner på UROskolen, Helge T. Zimmer.

Det er mange foreldre som henvender seg til UROskolen for å få time til barna sine, og det er vårt klare standpunkt at det får de ikke.

Av Monica Stubkjær, lærer på UROskolen.

Jeg er livredd for mørket. Og trange rom. Så mye at jeg kjenner det snøre seg sammen når lyset sakte slukkes på kino, og jeg leter desperat med blikket etter de der grønne nødutgang lysene.

Av Ellen Sigrid, elev på UROskolen.

Dette er en tekst om uro. Om hvorfor gidde og lære noe om uro. Og om tiss og bæsj og morsmelk. Det er stort sett det livet vårt handler om, nå om dagen.

Av UROlærer Monica Stubkjær.

Jonas begynte å øvelseskjøre for 2 måneder siden. I sommer har han kjørt over 100 mil sammen med pappaen sin. Med meg i baksetet. 100 mil med hjertet i halsen og trykk i brystet til mor. 

Av UROlærer Rikke Uberg Thorkildsen.

Det er noe jeg vil si, men i skrivende stund vet jeg ikke helt hva. Det er liksom noe som beveger seg i meg, som er klart og utydelig på samme tid.

Av Rasmus, student på UROskolen

Hei mamma, jeg kommer til å ringe deg og fortelle at du skal bli bestemor til enda et barnebarn, noe jeg i lang tid har unngått å fortelle. Det er lettest slik. Jeg har ikke lyst til å fortelle deg dette, tvert imot.

Av Kristin, elev på UROskolen.

Hvorfor skal det være så vanskelig? Å gi meg selv det jeg trenger er ikke lett.

Av elev på UROskolen.

Før siste veiledningstime med min urolærer Rikke, hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle snakke om ett eneste tema. Jeg hadde spart på det, holdt på det, knuga fast og var kampklar da timen starta.

Av UROlærer Monica Stubkjær

Jeg var så urolig. Hadde vært det hele dagen. Jeg sykla hjem og kjente for en gang skyld den lengselen etter sjokolade.

Av UROlærer Helge Zimmer

Helge har holdt tale på avslutningen for Fridtjof og de andre som nå er ferdige på yrkesfagutdanningen på Elvebakken.

Av UROlærer Monica Stubkjær

Nevøen min og jeg var alene hjemme. Vi satt og tegnet med de nye tegnesakene hans. Plutselig fikk han veldig savn etter pappaen sin og begynte å gråte.

Av Kristin Benestvedt, elev på UROskolen

I denne teksten tillater jeg meg å komme med noen betraktninger rundt vår tids forståelse av hva det vil si å være et menneske, og hvordan vi tilnærmer oss hverandre når livet gjør vondt. Målet er ikke å komme med løsninger eller svar, snarere tvert imot

Av Roar, elev på UROskolen

«Forandre dine tanker, og en ny verden vil åpne seg». Dette var overskriften til en livsstilscoach på Instagram. Si meg! Er det sånn at man kan sende tankene sine i retur og få andre tanker tilbake?

Av Kristin, elev på UROskolen

En relasjon har blitt brutt og jeg er i mot virkeligheten som den er. Jeg skulle ønske det var annerledes. Jeg er urolig og vil gjerne se inn i glasskula. Jeg prøver å minne meg selv på det jeg lærer på uroskolen. 

Av Roar (43), elev på UROskolen

Angsten og frykten har vært i kroppen min så lenge jeg kan huske.

Barneskolen der jeg svettet så mye på hendene at klassekameratene mine ikke ville holde meg i hånden når vi hadde dans.

Av Øyvind Johansen, UROlærer

Velkommen skal du være
Du er min følgesvenn
Kom fram fra det skjulte
Min undertrykte venn.

Av UROlærer Rikke Uberg Thorkildsen

Jeg syntes alle er slitne for tiden. Hvordan er det egentlig å være sliten? Hvordan kjenner du at du er sliten? Jeg har forsøkt å undersøke dette litt, både i samtaler med elever på UROskolen og i mitt eget liv. 

Av UROlærer Rikke Uberg Thorkildsen

Det er dag… 10 eller noe med syke barn. Jeg har mistet telling, men det føles iallfall ut som en evighet. Feber, forkjølelse, dårlig matlyst, øreverk, lege, legevakt. Bekymring og uro. Det er så vondt å være mamma når barna mine er syke og slappe. Det er virkelig en leksjon i hjelpeløshet.

Av UROlærer Rikke Uberg Thorkildsen

Akkurat nå sitter jeg i sofaen med et sovende barn på brystet. Mitt tredje barn. Jeg begynte å skrive umiddelbart når jeg nettopp fikk en mail fra Caspar hvor han spurte om jeg ville skrive noe om hva som skulle til for å komme gjennom sorgen; mitt livs hittil største og mest smertefulle erfaring som er delt her på bloggen, fra et her og nå perspektiv.