Av Christine, elev på UROskolen.

Jeg kan bare huske meg selv som hard gjennom livet. Beinhard. En do’er. Praktisk, få det unna. Det handler bare om å overleve. Hold hodet over vannet og skyv alt annet unna.

Av Helge Wehus.

Smertefullt spenner vingene seg ut,
fjær etter fjær.
Løfter meg opp til en ny høyde,
der jeg ser.

Av UROlærer Rikke Uberg Thorkildsen

Jeg har alltid sett på meg selv og på kroppen min som.. Feil. Ikke bra nok. For stor. For bred. Ikke pen nok.

Av Rikke Uberg Thorkildsen, lærer på UROskolen.
Jaggu var virkeligheten min perfekt for meg. Igjen!Vi snakker jo mye om akkurat det på UROskolen, at virkeligheten er helt perfekt for deg.

Av Benedicte Hagen Mjøs, lærer på UROskolen.

Jeg går inn i møterommet på jobben. Min kollega sitter og venter på meg. Jeg kjenner det med en gang jeg entrer rommet. Hvordan jeg blir mindre og mindre på vei bort til stolen.

Skrevet av Siv Eklo.

Kjenner på klumpen i magen.
Det ulmer, det brenner, jeg kjenner etter og venter på klagen.

De usagte ordene som definerer å ikke være bra nok.
Ordene som setter deg utenfor, når alt du vil er å være en del av en sammenvevd  flokk.

Av Vibeke, elev på UROskolen.

Jeg skulle møte datteren min og feire Pride for første gang på 3 år. I år gledet jeg meg til en nydelig dag, ikke bare med likesinnede, men alle slags glade og blide folk.

Av Camilla Skintvedt Jensen, elev på UROskolen.

Jeg har alltid tenkt at nærhet kommer mest gjennom å snakke sammen og å være sammen med andre mennesker.

Av Siv Eklo, elev på UROskolen

Jeg har en klar tanke om hvilken type mamma som er braJeg har en klar tanke om hvilken type hjem vi skal ha

Av UROlærer og partner på UROskolen, Helge T. Zimmer.

Det er mange foreldre som henvender seg til UROskolen for å få time til barna sine, og det er vårt klare standpunkt at det får de ikke.

Av Monica Stubkjær, lærer på UROskolen.

Jeg er livredd for mørket. Og trange rom. Så mye at jeg kjenner det snøre seg sammen når lyset sakte slukkes på kino, og jeg leter desperat med blikket etter de der grønne nødutgang lysene.

Av Ellen Sigrid, elev på UROskolen.

Dette er en tekst om uro. Om hvorfor gidde og lære noe om uro. Og om tiss og bæsj og morsmelk. Det er stort sett det livet vårt handler om, nå om dagen.

Av UROlærer Monica Stubkjær.

Jonas begynte å øvelseskjøre for 2 måneder siden. I sommer har han kjørt over 100 mil sammen med pappaen sin. Med meg i baksetet. 100 mil med hjertet i halsen og trykk i brystet til mor. 

Av UROlærer Rikke Uberg Thorkildsen.

Det er noe jeg vil si, men i skrivende stund vet jeg ikke helt hva. Det er liksom noe som beveger seg i meg, som er klart og utydelig på samme tid.

Av Rasmus, student på UROskolen

Hei mamma, jeg kommer til å ringe deg og fortelle at du skal bli bestemor til enda et barnebarn, noe jeg i lang tid har unngått å fortelle. Det er lettest slik. Jeg har ikke lyst til å fortelle deg dette, tvert imot.

Av Kristin, elev på UROskolen.

Hvorfor skal det være så vanskelig? Å gi meg selv det jeg trenger er ikke lett.

Av elev på UROskolen.

Før siste veiledningstime med min urolærer Rikke, hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle snakke om ett eneste tema. Jeg hadde spart på det, holdt på det, knuga fast og var kampklar da timen starta.

Av UROlærer Monica Stubkjær

Jeg var så urolig. Hadde vært det hele dagen. Jeg sykla hjem og kjente for en gang skyld den lengselen etter sjokolade.

Av UROlærer Helge Zimmer

Helge har holdt tale på avslutningen for Fridtjof og de andre som nå er ferdige på yrkesfagutdanningen på Elvebakken.

Av UROlærer Monica Stubkjær

Nevøen min og jeg var alene hjemme. Vi satt og tegnet med de nye tegnesakene hans. Plutselig fikk han veldig savn etter pappaen sin og begynte å gråte.