Av Kristin Benestvedt, elev på UROskolen

I denne teksten tillater jeg meg å komme med noen betraktninger rundt vår tids forståelse av hva det vil si å være et menneske, og hvordan vi tilnærmer oss hverandre når livet gjør vondt. Målet er ikke å komme med løsninger eller svar, snarere tvert imot

Av Roar, elev på UROskolen

«Forandre dine tanker, og en ny verden vil åpne seg». Dette var overskriften til en livsstilscoach på Instagram. Si meg! Er det sånn at man kan sende tankene sine i retur og få andre tanker tilbake?

Av Kristin, elev på UROskolen

En relasjon har blitt brutt og jeg er i mot virkeligheten som den er. Jeg skulle ønske det var annerledes. Jeg er urolig og vil gjerne se inn i glasskula. Jeg prøver å minne meg selv på det jeg lærer på uroskolen. 

Av Roar (43), elev på UROskolen

Angsten og frykten har vært i kroppen min så lenge jeg kan huske.

Barneskolen der jeg svettet så mye på hendene at klassekameratene mine ikke ville holde meg i hånden når vi hadde dans.

Av Øyvind Johansen, UROlærer

Velkommen skal du være
Du er min følgesvenn
Kom fram fra det skjulte
Min undertrykte venn.

Av UROlærer Rikke Uberg Thorkildsen

Jeg syntes alle er slitne for tiden. Hvordan er det egentlig å være sliten? Hvordan kjenner du at du er sliten? Jeg har forsøkt å undersøke dette litt, både i samtaler med elever på UROskolen og i mitt eget liv. 

Av UROlærer Rikke Uberg Thorkildsen

Det er dag… 10 eller noe med syke barn. Jeg har mistet telling, men det føles iallfall ut som en evighet. Feber, forkjølelse, dårlig matlyst, øreverk, lege, legevakt. Bekymring og uro. Det er så vondt å være mamma når barna mine er syke og slappe. Det er virkelig en leksjon i hjelpeløshet.

Av UROlærer Rikke Uberg Thorkildsen

Akkurat nå sitter jeg i sofaen med et sovende barn på brystet. Mitt tredje barn. Jeg begynte å skrive umiddelbart når jeg nettopp fikk en mail fra Caspar hvor han spurte om jeg ville skrive noe om hva som skulle til for å komme gjennom sorgen; mitt livs hittil største og mest smertefulle erfaring som er delt her på bloggen, fra et her og nå perspektiv.

Av Camilla, elev på UROskolen

Søppel i garasjen igjen! Du hellige jul! 

Av UROlærer Øyvind Johansen

Nå står jeg midt oppe i det. En stor hendelse i livet mitt har skapt mye uro i meg lang tid. Jeg er kjent med å ha uro. Uro er et smertelig ubehag.  Uroen kan kjennes i magen, mellomgulvet eller halsen. 

Av Tonje Kyte, elev ved UROskolen

Jeg kjenner på det og finne sin stemme, sitt uttrykk, sin plass. 

Jeg kjenner på naturen, hvordan den støtter og ubetinget er her for meg, for deg, for alle. Og hvordan vi alle er en del av den.

Av Siv Eklo, elev ved UROskolen.

Det er tøffe tak og krass kritikki form av usagte ord, i form av ansiktstrekk og vag mimikk

Av Øystein Øygarden Flæten

Mamma er for tiden på et opphold på et rehabiliteringssenter på grunn av sin nevrologiske sykdom. I går dro jeg og pappa for å besøke henne.

Av elev på UROskolen

Etter travel tid med henting, levering og orging i heimen fikk jeg omsider tid til å dra en tur til mamma og pappa. Vel, vet ikke helt om det helt var planen i dag, men sånn ble det.

Av Pål, elev på UROskolen

Jeg har slitt i lengre tid med kraftig indre uro på jobben. Uroen er til tider nesten ikke til å holde ut, det påvirker søvn og energinivå, og jeg kjenner på kropp og sjel at det ikke er bærekraftig. Jeg tror det kan ende i utbrenthet på sikt. Jeg er nødt til å ta opp dette med sjefen min, og finne tiltak som fungerer for meg.

Av Tonje Kyte, elev på UROskolen

Karantenetid og å være med virkeligheten som den er.

Av elev på UROskolen

I fjor begynte jeg å gå til en urolærer for å finne ut mer om denne uroen som jeg har kjent på i så mange år. Det skulle vise seg å være et lurt valg da jeg noen måneder senere skulle stå i min egen midtlivskrise

Av UROlærer Helge Zimmer

Det er så mange som er sikre på alt mulig. Og det er så mange som forteller meg hva jeg bør spise, hvordan jeg burde lage den maten, at jeg må sove – godt

Av Karine, elev på UROskolen

Ute er det stummende mørkt. Det er en sånn kveld uten måne og stjerner. Lysene fra huset lyser kun opp et lite område på gårdsplassen, og treffer uthuset og låven og litt ned på veien. Det er ikke gatelys i disse små fjellbygdene, så når månen ikke er synlig, er det bare husene som gir lys. 

Av elev på UROskolen

Det var spørsmålet jeg stilte da jeg tok kontakt med Rikke på UROskolen. Svaret jeg fikk var fylt med håp, varme og ingen garantier.