Av Cecilie Skinner, elev på UROskolen
Jeg leser i boka og sanser et sterkere ubehag for hver side jeg blar om. 
Nærmer meg døden. 
Jeg vet at hun skal dø, og jeg vet at det er en bok. 
Men likevel kjenner jeg følelser som gjør at jeg forstår hvorfor jeg hele mitt liv har vært så redd for dem. 

Av Cecilie Skinner, lærer på UROskolen
Jeg leser en spalte i A-magasinet, (Nr 45) hvor noen spør fastlegen om det er trygt å bruke fleinsopp mot angst. Innsender skriver at hun har prøvd alt uten å oppnå varig bedring.  Jeg kjenner sterk medfølelse med innsender.  Jeg vet jo hvor vondt det er å være der hvor du til slutt tar medisiner fordi du vil vekk fra det som gjør så vondt.

Av Cecilie Skinner, lærer på UROskolen

Som du er.
Jeg kjenner deg så inderlig sterkt i brystet.

Lar jeg deg nå,
bare være her,
bli kjent med som du er.

Av Cecilie Skinner, dypdeelev på UROskolen.
En i kvinnegruppen jeg deltar i trengte en oppgave. Hun skulle øve seg på å gå mot uroen. Og noe som ville gi henne uro, var å spørre i butikken om hvor sukkeret står. Der hun fikk sin oppgave, tenkte jeg på hva jeg kunne gjøre for å gå mot min uro- for jeg har en vanskelig superoppgave langt der fremme.