Styrken i stilla: Å møte eigen uro
av Anette Lauareid Hovda, elev på UROskolen

Eg har ofte kjent på kor utfordrande det kan vere å stå trygt i eigne meiningar når dei møter motstand. Eg kan bli ytre stille, men inni meg rasar ein storm av tankar og dialogar – ei indre uro som gjer det vanskeleg å kjenne meg trygg på eiga stemme.

Av Roojin Policarpo, elev på Uroskolen

Jeg har lenge vært bitter for deler av oppveksten min. Bedreidet min mamma og bror. Under en samtale med min urolærer fikk jeg blant annet i oppgave om å skrive et brev til min mamma og å mimre de døde i familien mer, blant annet pappa som brått døde i utlandet for 3 år siden.

Av Karina, elev på UROskolen
Tusen, tusen takk for en fantastisk helg. Jeg håper at dere vil fortsette å tilby helgekurs, selv om det er få som melder seg på. For oss som bor langt unna er det uvurderlig å få mulighet til å komme og være sammen i gruppe.

Av Silje Guddal, elev på UROskolen
Elskede datter, min UROengel.
Helt siden du var et ønskefrø har jeg vært så redd for deg. Først var jeg redd for at du ikke skulle spire og gro.

Av Kristian Mellesdal Bye
Denne artikkelen ble publisert i Vårt Land 24.11.24
Denne høsten har vi kunnet lese essayer om uro i Vårt Land. For de fleste er uro et uønsket element i livet. Men hva er egentlig uro, og hva kan den brukes til?

Av Rikke Uberg Thorkildsen, lærer på UROskolen
Hvem er du? Hvem er jeg? Hvor er det jeg beskriver som meg eller jeg? Det oppleves som om det er inni meg et sted, i magen eller brystet.

Av Jon Andreas Landsnes, lærer på UROskolen
Jeg ligger her i senga. Jeg har ringt til jobben og sagt at jeg er syk. Dette er tredje eller fjerde gangen i høst at jeg er syk. Det er vondt å ligge her. Ikke fordi jeg er syk, men fordi jeg føler skyld. Jeg har ekstremt dårlig samvittighet for å være hjemme fra jobb. 

Av Gurine, elev på UROskolen
Jeg er så sint på deg. Du gir meg ikke det jeg trenger. Du er feil, feil og feil. Det koker i magen. En tung suppe av gørr, det kjennes giftig. Magen vrenger seg. Jeg vil at du skal ha det vondt, så vondt som jeg har det.

Av Cecilie Skinner, elev på UROskolen
Jeg leser en spalte i A-magasinet, (Nr 45) hvor noen spør fastlegen om det er trygt å bruke fleinsopp mot angst. Innsender skriver at hun har prøvd alt uten å oppnå varig bedring.  Jeg kjenner sterk medfølelse med innsender.  Jeg vet jo hvor vondt det er å være der hvor du til slutt tar medisiner fordi du vil vekk fra det som gjør så vondt.

Av Silje Guddal, elev på UROskolen
Hysj
Vi går i søvn
Nummet ut
Dysset ned
En velkjent melankolsk tilstand 
Hysj
Vi går i søvn

Av Line Skavnes, elev på UROskolen
Så har jeg fått hodet over vannet igjen. Igjen føler jeg meg «nyfrelst». Det er mandag, jeg har vært på vekta, den viste krise mye, men nå har jeg forstått det. Jeg har våknet. 

Av Helen Løwig, elev på UROskolen
En grytidlig morgen, i speilet på badet, hva har skjedd?  Fra speiler ser en ukjent dame på meg med hengende munnvik og et stort stirrende øye som ikke kan blunke. En betennelse har gjort at en nerve på en ene siden av ansiktet er kommet i klem.  Dette lammer halve ansiktet mitt.

Av elev på UROskolen
Jeg har en idé om at jeg er sjanseløs og totalt hjelpeløs, og jeg vet og kjenner meg helt sikker på at avtalen jeg har inngått med meg selv: «la folk få være folk, og så kan du være deg», er på randen til å «mislykkes» helt.

Av Hilde Myhr, elev på UROskolen
I november 2023 startet jeg på Uroskolen i Oslo (se link under). Jeg stod da midt i en alvorlig personlig krise, og trengte hjelp og støtte for å komme videre i livet. Jeg valgte dette fordi de sterkeste symptomene jeg opplevde var meget sterk uro og angst, og fordi jeg aldri opplever og få tilstrekkelig hjelp fra det offentlige hjelpeapparatet.

Av Heidi Åsheim
Utenfor huset mitt finnes det et stort asketre. Om våren vokser det grønne, nydelige små stilker som blir til store blader når sommeren sakte melder sin ankomst i begynnelsen av mai. Når sommeren står på for fullt, er treet praktfullt. Bladene er den skjønneste, grønneste fargen man har sett, og både små og store fugler søker ly på den i alt slags vær.

Av Kirsten Nærheim Heggelund, elev på UROskolen
Altså misunnelse har en tendens til å komme på besøk, når jeg minst ønsker det, og jeg er så imot skammen jeg kjenner og som hindrer meg i å prate sant og å være autentisk. Den liksom kortslutter det hele, og manipulasjon og falskhet tar fort styringen og beskytter ett eller annet – det kjennes ut som om jeg ikke har noe valg.

Av Gurine, elev på uroskolen
Jeg kjenner at det bygger seg opp i meg. Tanken om at du er feil. Ganske raskt får jeg ideer om hvordan du heller burde være. Det føles så ekte og så sant. 
I kroppen er det krig. Den såre klumpen i magen vokser. Smerten brer seg utover og oppover mot brystet. Hodepinen dunker i tinningen.

Av elev på UROskolen
Jeg sitter og ser på dette nesten tomme dokumentet jeg skal skrive i. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Jeg skulle til å legge det vekk, vente til jeg faktisk vet. Men så kommer jeg på at det er det livet mitt handler om akkurat nå - å ikke vite. Tankene om hvordan og hvorfor jeg har endt opp «her» kommer rekende på en fjøl - og fjøla kommer rekende med jevne mellomrom.

av Helge T. Zimmer, Urolærer

«Jeg har mistet det», «det kommer ikke til å gå», «nå blir jeg gjennomskuet», «jeg må finne ut av det» er tanker som kommer sammen med en dyp følelse i kroppen akkurat nå. Sinnet mitt tolker den følelsen som at noe må gjøres.

Skrevet av Gurine, elev på UROskolen
Bak sint og sur står såret kvinne
Verdiløs kvinne
Ensom kvinne
Utstøtt kvinne
Bak sint og sur står såret kvinne
Hun peker ut
Bort fra sin egen sårbarhet