Livet kan skifte fort
Av Helen Løwig, elev på UROskolen
En grytidlig morgen, i speilet på badet, hva har skjedd? Fra speiler ser en ukjent dame på meg med hengende munnvik og et stort stirrende øye som ikke kan blunke. En betennelse har gjort at en nerve på en ene siden av ansiktet er kommet i klem. Dette lammer halve ansiktet mitt.
Søknad om støtte til å gå på UROskolen
Av Hilde Myhr, elev på UROskolen
I november 2023 startet jeg på Uroskolen i Oslo (se link under). Jeg stod da midt i en alvorlig personlig krise, og trengte hjelp og støtte for å komme videre i livet. Jeg valgte dette fordi de sterkeste symptomene jeg opplevde var meget sterk uro og angst, og fordi jeg aldri opplever og få tilstrekkelig hjelp fra det offentlige hjelpeapparatet.
Sorgen over å ikke være den jeg én gang var
Av Heidi Åsheim
Utenfor huset mitt finnes det et stort asketre. Om våren vokser det grønne, nydelige små stilker som blir til store blader når sommeren sakte melder sin ankomst i begynnelsen av mai. Når sommeren står på for fullt, er treet praktfullt. Bladene er den skjønneste, grønneste fargen man har sett, og både små og store fugler søker ly på den i alt slags vær.
Misunnelse
Av Kirsten Nærheim Heggelund, elev på UROskolen
Altså misunnelse har en tendens til å komme på besøk, når jeg minst ønsker det, og jeg er så imot skammen jeg kjenner og som hindrer meg i å prate sant og å være autentisk. Den liksom kortslutter det hele, og manipulasjon og falskhet tar fort styringen og beskytter ett eller annet – det kjennes ut som om jeg ikke har noe valg.
Voksesmerter
Av Gurine, elev på uroskolen
Jeg kjenner at det bygger seg opp i meg. Tanken om at du er feil. Ganske raskt får jeg ideer om hvordan du heller burde være. Det føles så ekte og så sant.
I kroppen er det krig. Den såre klumpen i magen vokser. Smerten brer seg utover og oppover mot brystet. Hodepinen dunker i tinningen.
Utroskap del 4: Jeg vet ikke. Jeg blir her.
Av elev på UROskolen
Jeg sitter og ser på dette nesten tomme dokumentet jeg skal skrive i. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Jeg skulle til å legge det vekk, vente til jeg faktisk vet. Men så kommer jeg på at det er det livet mitt handler om akkurat nå - å ikke vite. Tankene om hvordan og hvorfor jeg har endt opp «her» kommer rekende på en fjøl - og fjøla kommer rekende med jevne mellomrom.
Den evige runddansen
av Helge T. Zimmer, Urolærer
«Jeg har mistet det», «det kommer ikke til å gå», «nå blir jeg gjennomskuet», «jeg må finne ut av det» er tanker som kommer sammen med en dyp følelse i kroppen akkurat nå. Sinnet mitt tolker den følelsen som at noe må gjøres.
Gå mot uroen…
Av Gro Sigurdsen, elev på UROskolen.
Når livet gjør vondt. Når du ikke vet hva du skal gjøre, eller hvor du skal gå. Når du kjenner den dype smerten brenne inni deg.
Så gå mot uroen, min venn! Gå mot det du frykter. Mot skammen. Gå dit hvor du føler deg liten og hjelpeløs. Udugelig. Der du møter motstand . Dit du ikke vil gå.
Hvordan går det med deg?
Av Silje Guddal, elev på UROskolen
Den siste tiden har min mann begynt å stille meg spørsmålet, Hvordan går det med deg, Silje? Jeg kjenner at det trigger mye uro i meg. Først blir jeg irritert. Jeg tenker at det er helt feil at han spør om det?! Jeg får masse negative tanker om at mannen min spør med en agenda. Han spør sikkert for at jeg ikke skal bli sur og ta han på noe… Det er sååå passivt å bare spør hvordan noen har det!
Jeg lar det være slik det er
Av Liv-Heidi Eines, elev på UROskolen
Caspar har hatt noen Podcaster om uro relatert til natur- og miljø. Mannen min er opptatt av dette temaet, og snakker gjerne om det. Når han gjør det, vekker det mye uro hos meg. I denne bloggen deler jeg hvordan jeg brukte urometoden for å klare å stoppe opp og kjenne på det jeg følte; være i uroen. Altså prøve noe nytt isteden for å fikse han eller meg.
Rett og galt - Utroskap del 3
Av elev på UROskolen
Som alle har jeg en sterk indre stemme som forteller meg hva som er rett, og hva som er galt. Det er rett å være snill, det er galt å såre andre. Det er rett å spise sunt, det er galt å spise usunt. I denne serien må jeg jo da nevne det åpenbare, det vi alle (?) er enige om; det er rett å være tro, det er galt å være utro. Mye vi tror på er rett og galt er jo definert av loven. Det er galt å stjele, drepe, utøve vold. Mye er ikke definert av loven, men av samfunnet. Samfunnet er skapt av ditt og mitt sinn; og det er vel helt nødvendig for å skape orden. Om alle skal gå rundt å gjøre hva de vil hele tiden, hva vil skje da?
Kjære Helén
Av Rikke Uberg Thorkildsen urolærer på UROskolen
Kjære Helén, min døde datter
I morgen er det 6 år siden du og din tvillingbror ble født. Ti dager kjempet du, jeg, pappaen din og mange andre for at du skulle få leve. Du ble sykere og sykere, og til slutt måtte vi la deg få slippe dette livet.
The space of not knowing - utroskap del 2
Av elev på UROskolen
«We have to cross the boundary between knowing and not knowing many times before we achieve understanding.» David Hawkins
Jeg trodde jeg hadde funnet ut av ting, at jeg hadde livet på stell og full oversikt. Hverdagen har flytt fint, og jeg har vært tilfreds med livet slik det har vært.
SommerUro- et farvel med underholdningsavdelingen
Av Silje Guddal, elev på UROskolen.
Den siste tiden har jeg blitt tiltagende urolig. Ja, såpass at jeg våknet i natt å bestemte meg for å skrive litt om det. Det er som at jeg ikke er i kontakt med det jeg har lært gjennom UROskolen. Reaktive mønstre har fritt spillerom og jeg kjenner meg maktesløs, uten verktøyet, i møte med dem. Jeg er skikkelig imot virkeligheten og alt den serverer av urotriggere. Jeg kaver med hodet i vannskorpen og prøver febrilsk å få tak i hvorfor jeg er så tung.
Er det enkelt å være en som er utro?
Av elev på UROskolen.
En gjengs oppfatning av utroskap er vel noe i retning av at det er feigt, slemt, umoralsk, lite respekt for den andre. Det er noe man bør la være med, noe man bør holde seg for god til, det å la lystene styre. Det er rett og slett feil.
Uroen er blitt min følgesvenn
Av elev på UROskolen.
Da jeg var ung lurte jeg på hva som var galt med meg, jeg trodde jeg var den eneste som hadde de rare følelsene rundt i kroppen som jeg ikke kunne forstå. Jeg lurte på om det var et slags lokk oppå fortrengte, vonde og sikkert skumle ting jeg måtte ha opplevd i barndommen og som jeg ikke husket lenger.