Av Monica Stubkjær, UROlærer

Da jeg var 15 år var jeg på fest hos en god barndomskamerat. Faren hans var hjemme og var skikkelig kul fordi han ga oss sprit. Jeg ble dritings. Det var ikke noe særlig uvanlig med det, det var jeg nesten hver helg. Men jeg ble så full at noen venner av meg hjalp meg opp på soverommet til foreldrene…

Av Kristiane Roaldset, student på UROskolen.

Spoling.  Forward, rewind, stop og play/pause.  Kjente knapper for de fleste av oss.  Disse knappene brukte jeg mye da jeg som liten tok opp sanger fra radio over på kassett.

Av Rikke Uberg Thorkildsen, lærer på UROskolen.

På UROskolen snakker vi mye om å møte uroen vår, ta smerten på alvor, romme uro og at det er vondt å være menneske.

Av Gustav Kjølberg, elev på UROskolen.

Helt siden jeg var liten gutt har fotball vært en av hovedingrediensene i livet mitt. Det har betydd, og betyr fortsatt, mye. Men etter at jeg begynte å interessere meg for egen uro, ser jeg stadig tydeligere hvordan uroen har styrt og påvirket mitt forhold til fotball, og mine prestasjoner på fotballbanen.

Av Monica Stubkjær, lærer på UROskolen.

Rikke og jeg har en podcast her på UROskolen som heter “Nei, ikke nå”. Hittil har vi bare fått gode tilbakemeldinger fra folk som sier at podcasten vår berører de dypt.

Av Halvard Lægreid, elev hos Helge og medlem av mannsgruppe ved UROskolen.

Hei gutta. Eg var hos Helge ein tur i går. Eg kom inn i lokala Oscars gate med det som eg tenkte var relativt store problem.

Av Rikke Uberg Thorkildsen, lærer på UROskolen.

Som alltid når jeg skal skrive vet jeg ikke riktig hvor jeg skal begynne. Jeg fikk et mentalt bilde nå av en papirbunke som blir kastet opp i lufta, og på papirene står alt det jeg har lært og skal skrive ned i denne teksten.

Av Christine, elev på UROskolen.

Jeg har lært noe viktig. Jeg vil si at det er den største lærdommen i livet så langt. Og det har forandrer livet mitt T-O-T-A-L-T. 

Av Christine, elev på UROskolen.

Jeg har alltid elsket å utforske fenomenet mennesket. 

Med utgangspunkt i et ønske om å forstå mer av meg selv og meg selv som en liten maur i maurtua. Vi er jo alle så unike, og likevel så like. Jeg vil forstå hvem jeg er og hvordan jeg henger sammen med alt rundt meg.

Av Ellen, elev på UROskolen.

Jeg opplevde en vond skilsmisse mellom foreldrene mine da jeg var 12-13 år. Det føltes som om verdenen min ristet og raste sammen, brått og uventet. Jeg kjenner ennå slaget i magen, og tanken som kom; nå blir ingenting som før.

Av Kristin, elev på UROskolen.

Styggen på ryggen. Kommer settende til unnsetning.
«Du kan ikke være så banal, så enkel, så uoriginal. Og så synlig.

Av Kristin, elev på UROskolen.

For meg er det uutholdelig å gjøre feil. Det å gjøre en feil, flipper på et millisekund over i at jeg er feil. Skammen følger hakk i hæl.

Av Kristin, elev på UROskolen.

Der var du ja. Midt i kontrollen i kjøkkenskapet har du gjemt deg, eller rettere sagt, jeg gjemt deg. Og “glemt deg”. For du er Kaos.

Mathilde, elev på UROskolen.

Jeg leser blogginnlegg på uroskolen og prøver å gi plass til anspentheten i magen. Det er sånn jeg kjenner uroen, ikke egentlig som smerte eller noe vondt, bare anspent. Enda noe man kan tro på at er feil.

Av Christine, elev på UROskolen.

Det er mandag. Igjen. Jeg har hatt det kjipt inni meg en stund nå.

Alt føles liksom litt feil. Så mye jeg ikke har svaret på. Så mye jeg føler jeg ikke får til. Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg har ikke planen klar liksom.

Av Kristiane J. Roaldset, student på UROskolen.

– Kan du skrive et innlegg til nettsiden vår? Spurte Rikke.  – Hjelp, tenkte jeg. Nå skal jeg altså skrive et innlegg til Uro-bloggen.

Av Rikke Uberg Thorkildsen, lærer på UROskolen.

Det er en sånn tilbakevennende fornemmelse, en uro rundt at jeg må komme meg videre. Har ikke tid til å være her. Må få på barna klær. Må få de i barnehagen.

Av Christine, elev på UROskolen.

Jeg kan bare huske meg selv som hard gjennom livet. Beinhard. En do’er. Praktisk, få det unna. Det handler bare om å overleve. Hold hodet over vannet og skyv alt annet unna.

Av Helge Wehus.

Smertefullt spenner vingene seg ut,
fjær etter fjær.
Løfter meg opp til en ny høyde,
der jeg ser.

Av UROlærer Rikke Uberg Thorkildsen

Jeg har alltid sett på meg selv og på kroppen min som.. Feil. Ikke bra nok. For stor. For bred. Ikke pen nok.