En podkast fikk brikkene til å falle på plass

Artikkel publisert i Røyken og Hurum Avis (RHA) 24. desember 2023. Skrevet av Elisabeth Kjellin (elisabeth.kjellin@rha.no)
Her kan du lese artikkelen i RHA

En podkast fikk brikkene til å falle på plass: – Jeg husker jeg var livredd i den perioden
Vibeke Vestgård skjønte at hun måtte endre noe i livet sitt, og hos Helge på Grønsand Gjestegård fant hun løsningen.

53-åringen Vibeke Vestgård forteller om et liv hvor hun alltid har vært på søken. Hun har selv jobbet med psykiatri og interesserte seg for feltet, så det var et naturlig sted å starte da hun ville jobbe med seg selv. Sette fingeren på hva som var galt med henne, og snakke om det. Kvitte seg med redselen og uroen som bodde i henne.

– Jeg prøvde først den tradisjonelle veien med psykolog. Jeg opplevde en skilsmisse i ung alder, og hadde en livskrise, men jeg var veldig opptatt av at jeg ikke ville ha det sånn, begynner hun, og fortsetter:

– Hver gang jeg møtte motgang og ble redd, var responsen min å gå i kampmodus. Noen ganger betydde det å reagere med sinne overfor partneren min og ufrivillig skyve dem fra meg. Noen ganger betydde det å stå på for å gjøre mer på jobb, og få til ting utenfor meg selv for å ha kontroll. Jeg skapte meg store ambisjoner, og hadde klart for meg hvordan livet mitt skulle se ut – og jo mer det ble utfordret, jo mer sto jeg på, slet meg ut og kjeftet på kjæresten.

Det som trigget Vibeke var særlig frykten for å bli forlatt. Den kunne ta overhånd. Men problemene ble ikke borte av at hun snakket med psykologen eller overkompenserte på jobb for å skyve ubehaget vekk.

– Det gjentok seg bare. Jeg fortsatte å slite i relasjon til kjæreste, og begynte å føle at det var noe med denne nissen som følger med på lasset.

Forandret alt

Høsten 2021 forandret alt seg. Vibeke ble en av Helge Zimmers første elever på det som har fått navnet Uroskolen.

– Året før hadde jeg begynt å høre på en podkast som noen venninner tipset meg om; Guro og Guru-podden. Da var det en brikke som falt på plass i meg, sier Vibeke.

Vertene for podkasten er journalist Guro Tvedten og terapeut Caspar Seip. Helge Zimmer forteller at han ser på podkasten som en forløper til Uroskolen, som han og Seip startet sammen. Nå holder den utradisjonelle skolen til både i Oslo og på Grønsand gjestegård på Storsand.

Det var gjennom podkasten at Vibeke etter hvert fant veien dit.

– Jeg begynte å bruke flere av metodene som ble diskutert i podkasten, og etter å ha blitt kjent med konseptet begynte jeg å ta timer hos Helge, ganske intensivt. Jeg husker jeg var livredd i den perioden, minnes Vibeke.

Ikke for pyser

For du skal ikke være pysete om du begynner på Uroskolen. Helge oppsummerer skolen slik: «Vi lærer bort evnen å bli god på å ha det vondt».

– Det er vanskelig å gi en kort og klar beskrivelse, for jeg syns vi gjør så mye, humrer han, men prøver seg på en forklaring:

– Vi lærer oss å flytte oppmerksomheten til kroppen og bli bevisst på hvor frykten og det vonde sitter. Uroen. Og så øver vi på å ha det sånn, og vende oss mot det; være med uroen, i stedet for å snakke det bort eller unnskylde det med en diagnose eller skylde på omstendighetene.

Han sier kroppen og hjernen gjør alt for å finne en løsning for å ikke ha det vondt i livet.

– Her gjør vi ikke det. Når livet er som det er, hvordan er det å være deg da? Og kan du ha det sånn? spør Helge med ettertrykk.

De ubehagelige sannhetene

For Vibeke som fersk uro-elev betydde det å se noen ubehagelige sannheter i øynene.

– Du var ganske fortvilet over livssituasjonen din da du kom hit, sier Helge mens han møter blikket hennes.

Vibeke smiler litt til svar. Så forteller hun om en av timene som fikk et lys til å gå opp for henne.

– Jeg husker jeg kom inn til en time og drev og klaget over partneren min. Helge bare: «Men hun er jo perfekt for deg!»

Vibeke ler.

– Jeg ble sånn «hæ?» Det er det aldri noen som har sagt! Men det har hjulpet meg å innse at når de vanskelige tankene kommer, har det ingenting med partneren min å gjøre; det handler om meg. Det gikk sakte, men sikkert opp for meg. Den uroen og frykten for å være alene har jeg egentlig hatt hele livet, og den har styrt mye av livet mitt, sier hun, og legger til:

– Men det er jæsklig vanskelig, for det er veldig vondt med de eksistensielle følelsene; frykt, skyld, skam, ensomhet. Jeg har aldri lært om hvordan man forholder seg til det – man skal liksom bare takle livet.

Eleven blir lærermester

For Vibeke har Uro-skolen fungert. Hun sier hun ikke er fri for uro og vanskelige tanker – men hun har verktøy til å kjenne det igjen når det melder seg.

– Du får jo en selvstendighet; du lærer deg å ha selvomsorg og raushet, og det gjør deg robust og modig i møte med uroen. Jeg kommer aldri til å gå i vanlig terapi igjen, det er jeg ferdig med, understreker Vibeke.

Hun mener timene på Uroskolen har ført til en grunnleggende endring i henne. Nå har Vibeke selv blitt urolærer.

– Jeg tror det er første gang jeg virkelig har kjent i magen hva jeg vil, sier hun, og fortsetter:

– Etter å ha hatt noen timer her var jeg med på urovandring i skogen. Jeg kjente en veldig ro, plutselig, og tenkte: «Fader heller, hvis jeg kan videreføre dette til noen andre – så må jeg det.»

Sammen med Helge og et knippe andre uro-lærere skal hun både holde gruppetimer og enkelttimer for andre «urolige».

– Vi vil jo gjerne si at Uroskolen er for alle, men det riktige å si er vel at det er for de som har lyst til å få noe nytt i livet. De som kjenner på smerte, eller er skuffet over hvordan livet har blitt, og virkelig ønsker å ha det på en annen måte, sier Vibeke.

– Har du det kjempebra og er fornøyd med livet som det er, behøver du jo ikke komme til oss. Det er ikke noe vits i å lage problemer, avslutter Helge.