Rett og galt - Utroskap del 3
Av elev på UROskolen
Som alle har jeg en sterk indre stemme som forteller meg hva som er rett, og hva som er galt. Det er rett å være snill, det er galt å såre andre. Det er rett å spise sunt, det er galt å spise usunt. I denne serien må jeg jo da nevne det åpenbare, det vi alle (?) er enige om; det er rett å være tro, det er galt å være utro. Mye vi tror på er rett og galt er jo definert av loven. Det er galt å stjele, drepe, utøve vold. Mye er ikke definert av loven, men av samfunnet. Samfunnet er skapt av ditt og mitt sinn; og det er vel helt nødvendig for å skape orden. Om alle skal gå rundt å gjøre hva de vil hele tiden, hva vil skje da?
Kjære Helén
Av Rikke Uberg Thorkildsen urolærer på UROskolen
Kjære Helén, min døde datter
I morgen er det 6 år siden du og din tvillingbror ble født. Ti dager kjempet du, jeg, pappaen din og mange andre for at du skulle få leve. Du ble sykere og sykere, og til slutt måtte vi la deg få slippe dette livet.
The space of not knowing - utroskap del 2
Av elev på UROskolen
«We have to cross the boundary between knowing and not knowing many times before we achieve understanding.» David Hawkins
Jeg trodde jeg hadde funnet ut av ting, at jeg hadde livet på stell og full oversikt. Hverdagen har flytt fint, og jeg har vært tilfreds med livet slik det har vært.
SommerUro- et farvel med underholdningsavdelingen
Av Silje Guddal, elev på UROskolen.
Den siste tiden har jeg blitt tiltagende urolig. Ja, såpass at jeg våknet i natt å bestemte meg for å skrive litt om det. Det er som at jeg ikke er i kontakt med det jeg har lært gjennom UROskolen. Reaktive mønstre har fritt spillerom og jeg kjenner meg maktesløs, uten verktøyet, i møte med dem. Jeg er skikkelig imot virkeligheten og alt den serverer av urotriggere. Jeg kaver med hodet i vannskorpen og prøver febrilsk å få tak i hvorfor jeg er så tung.
Er det enkelt å være en som er utro?
Av elev på UROskolen.
En gjengs oppfatning av utroskap er vel noe i retning av at det er feigt, slemt, umoralsk, lite respekt for den andre. Det er noe man bør la være med, noe man bør holde seg for god til, det å la lystene styre. Det er rett og slett feil.
Uroen er blitt min følgesvenn
Av elev på UROskolen.
Da jeg var ung lurte jeg på hva som var galt med meg, jeg trodde jeg var den eneste som hadde de rare følelsene rundt i kroppen som jeg ikke kunne forstå. Jeg lurte på om det var et slags lokk oppå fortrengte, vonde og sikkert skumle ting jeg måtte ha opplevd i barndommen og som jeg ikke husket lenger.
Full kalender, tom sjel
Av Anette Lauareid Hovda, elev på UROskolen.
Har du nokon gong kjent på uro som kjem krypande når du forsøker å slappe av? Den følelsen av at du burde gjera noko, vera produktiv i staden for berre å kvila?
SoMe-uro og kontakt med ensomheten
Av Silje Guddal, elev på UROskolen.
Om en pause fra mine bestevenner og største tidstyver. Snapchat, Facebook (fb), Instagram (IG) og TikTok…
Tanker om tankene som tenker
Av Sunniva, elev på UROskolen Jeg er 26 år gammel. Grovt estimert har jeg brukt halvparten av årene mine til tenking. I mesteparten av tenkeårene mine har tankene vært en fullstendig del av min identitet, har jeg i alle fall tenkt. Og slik har tankene også vært min eneste realitet, akkurat som at jeg ikke har vært helt våken.
Om det å vende merksemda inn og vera stille
Av Anne Kvaale Bjerk, Uroelev
Føljetong. Familielaboratoriet.
I dag var eg på sykkeltur på skaren. På veg ned etter nydeleg utsikt frå ein kvitkledd topp køyrde dekket seg inn i eit spor og eg velta i stor fart. Eg velta på DET beinet.
Halvard v.1.0
Halvard 1.0 har svart belte i terapi og snart tre år på uroskulen, men står framleis opp kvar dag for å realisere litt meir i retning av Halvard 2.0.
Å balansere frykten
Voksne må lære seg å bli gode til å møte livet slik det er – vilt, smertefullt, vakkert, inderlig og spennende. Først da kan vi lære barna våre det samme, skriver Rikke
Glory glory URO, as I go marching on!
Av Silje Guddal, elev ved UROskolen
Hvis noen hadde sagt til meg at jeg en dag kom til å være på fotballkamp på Old Trafford, alene og meget gravid omgitt av britiske blodfanshadde jeg aldri trodd dem. Scenarioet i seg selv, svært usannsynlig og bare tanken på at jeg skulle våget dette var «fare out». Uro-perspektivet på livet har satt meg i kontakt med andre ressurser i meg. Jeg erfarer at om jeg våger, kan jeg utvide livet og i kjølevannet av det kan alle ting skje.
En podkast fikk brikkene til å falle på plass
En podkast fikk brikkene til å falle på plass: – Jeg husker jeg var livredd i den perioden
Vibeke Vestgård skjønte at hun måtte endre noe i livet sitt, og hos Helge på Grønsand Gjestegård fant hun løsningen.
Skal ikke noen ta tak i meg?
Av Silje Guddal, elev på UROskolen
Skal ikke noen ta tak i meg?
Løfte meg opp
Vugge meg
Si
Så så
Det er good news å ha det dårlig
Det er good news å ha det dårlig
Det sier Caspar Seip, fysioterapeut, psykoterapeut, uro-lærer og selvutnevnt «helt vanlig dust».
Det første han gjør i Teams-møtet vårt, er å vende datamaskinen mot ruskeværet utenfor. Det er grått i sør og strålende sol i nord. Og det gir en fin inngang til det vi egentlig skal snakke om. For vi kan ikke kontrollere verken ruskevær, stormer eller solskinnsdager. De kommer når de vil.
Sånn er det ofte ellers i livet også.
Skolens test- og vurderingsregime
Av Caspar Seip og Monica Stubkjær, lærere på UROskolen.
Vi viser til kronikk og tilhørende intervju med Andreas Stien-Leenderts i Morgenbladet nr 6-2024.
Vi slutter oss til Stien-Leederts påstand om at den norske skolen har utviklet seg til et test- og vurderingsregime. Og vi vil tilføye: det er grundig dokumentert hvor skadelig det er for barn å leve sitt liv under slike betingelser, og det er derfor på høy tid å ta et oppgjør med et slikt angststyrt og skadelig regime.
Føljetong. Om familielaboratoriet og uro.
Av Anne, elev på UROskolen
Ok. Caspar har fleire gonger gjeve meg i oppgåve å skrive blogg. Eg har alle gongene kjent på masse motstand, og sinnet har vandra i retning av at det kjem eg ikkje til å klare, formuleringane mine vil ikkje vere bra nok og eg kjem sikkert bare til å få brainfreeze så fort eg set meg framføre tastaturet.
Et naturlig møte med uro
Av Jan Hopland, Uro-elev og hjortejeger.
I går ettermiddag klarnet det opp og jeg fikk lyst å gå en langsom tur i skogen min. Kjente hvor godt det var for kropp og sjel, det er ikke så ofte jeg kjenner for å gå langsomt. Føle hvert steg, være tilstede i skogen og i det sanselige. Gå tur kun for å gå tur. Så er jeg ved den innerste benken, vil gå opp på toppen men kjenner meg sliten, en uke med virus har tatt på. Blir værende akkurat der med sliten en liten stund.